Nyheter Bedriftsnyheter

Nobelinstituttet er tilbakeført til gammel storhet

0 Comments
157
18 Sep 2016

– Hva har dere funnet underveis?

– I komitérommene fant vi gamle tapeter og stukkatur bak lag med maling og en senket himling. De opprinnelige fargene kom frem i lyset. I storsalen var altså alt blitt hvitmalt. Nå er himlingen og fredsduer oppgradert og malt i riktig farge, og vi har altså avdekket teglstein på buegangene og marmorering på veggene, forteller han.

– Det er dette som gjør at vi trenger mer tid enn planlagt, sier malermester og dekormaler Axel Dahlgren. Han peker på vannskader rundt et vindu og sprekker i den grønne dekormalingen som nå er kommet frem på veggene. I en periode rundt forrige århundreskifte var det svært populært å imitere marmor på malte vegger. Det er et krevende pirkearbeid å restaurere denne stukkmarmoren.

Fra hvitt til gull og grønt, rødt og rosa

– Jeg har brukt malingsfjerner og slipt ned skadede partier så langt jeg tør, ellers er stukkmarmoren forbausende godt bevart. Den står nesten som den antakelig var, men finglansen mangler. Stukkmarmor var praktisk å bruke, for den er motstandsdyktig mot smuss – og tydeligvis mot ny maling. Den skinner litt ennå. Jeg retusjerer skadene i marmoreringen og legger deretter på en ny boneglans for å gi den dybden tilbake, sier Dahlgren, som er ekspert på gamle maleteknikker.

– Ingen kunne se at de hvitmalte søylene i buegangen var bygget i teglstein. Her har vi meislet for hånd, fjernet maling med et produkt som igjen er fjernet med dampvasker, og så håndpusset dem med messingbørste før vi penslet teglsteinen med vannglass. Det er en klar væske som ser ut som vann, men egentlig er flytende glass, oppsummerer prosjektleder Thomas Jacobsen.

– Vannglass som poleringsmiddel var det dikteren Goethe som fant på. Jo mer man har på, desto blankere blir materialet. Her har vi valgt å ha søylene ganske matte, forteller Axel Dahlgren, som kjenner Goethes fargelære ganske godt.

Farger som gir positiv energi

– Det er morsomt og fint at huset og salen etter hvert får det uttrykket som var her etter Carl Berners innsats, slik vi også kan se det på bilder som henger i gangene, men vi vet jo ikke alltid hva vi finner underveis, sier de involverte.

Grønt har vært en gjennomgangsfarge i komitérommene i etasjen under festsalen.

– Tapetvalg har vært utslagsgivende for fargebruken ellers, og vi fant de riktige fargene. I de tider vi skal tilbake til, var det ofte interessante, bearbeidede farger som gir dybde, og de oppførte seg nærmest som organiske vesener, sier dekormaleren.

Entreprenøren og Nobelinstituttets administrative leder nikker bekreftende når han sier:

– Dette er farger som faktisk bidrar til at rommene er gode å være i. De gir positiv energi.

Link til originalartikkel fra Aftenposten

0.0
Sist endret: Monday 25 June 2018 21:24